Kongens hjerte

Kongens hjerte

0.00

Gaute Heivoll

ISBN: 9788210051616
Pris: kr 379,–
Utgitt: 2011

En far og en datter blir brakt om bord på et seilskip. Jenta har feber og bærer sår over hele kroppen. Med dem er også en rekke andre syke. De skal til København, til Kong Frederiks hospital, for å bli helbredet for epidemien som har tatt så mange liv. Men overfarten er ikke uten farer, og jo lenger reisen drøyer, desto mer tiltar galskapen blant passasjerene. Samtidig er faren vitne til at datteren, sakte, men sikkert, spises opp av sykdommen innenfra. Fra før har han mistet både sin kone og et annet barn. Han har bare henne igjen. Kommer hun til å overleve?

Kongens hjerte er et tett og intenst menneskelig drama. Fram fra sidene stiger en bekmørk verden - en helvetesberetning blant de levende - der døden truer overalt. Men samtidig er romanen også gjennomlyst av den sterkeste følelsen av dem alle: kjærligheten til et barn. Det er mesterlig gjort, og beskrevet i et nær hypnotisk språk, som viser både døden og kjærlighetens nærvær i ett og det samme.

Quantity:
Add To Cart
Tett, dystert og vakkert.
— Leif Ekle, NRK P2
Dette er en av de vondeste, men også en av de vakreste fortellingene jeg har lest på lang tid. (...) Setningene er skinnende klare, fullstendig ribbet for smårusk.
— Turid Larsen, Dagsavisen
Kanskje mest imponerende, den til dels langsomme romanen har en sterk indre spenning. Et driv som ligger i stilen,
men også i spørsmålet om hvordan det går med de to. Her likner romanen et gresk skjebnedrama.
— Cathrine Krøger, Dagbladet
Kongens hjerte er nok en bekreftelse på at Heivoll må være en av de fineste unge forfatterne vi har. Når det hele er over, sitter jeg igjen med en takknemlighet over at han valgte å ta meg med på ferden.
— Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen
Heivoll er best når han får fram den sterke frykten, avmaktsfølelsen og hjemlengselen faren opplever både underveis over Skagerrak og senere under isolasjonen på hospitalet.
— Sindre Hovdenakk, VG
Mesterlig utført. Så god at det er trist å ha lest den ferdig.
— Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis
Nok en gang beviser Gaute Heivoll sin posisjon som en behersker av språket, en skildrer av stort format.
— Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen (terningkast 5)
Gaute Heivolls talent for å levendegjøre dramatiske hendelser uten å gripe til de store ord og de heftigste virkemidler, er frapperende. På tross av stor tidsmessig avstand til hendelsene, makter han å gjøre beretningen om far og datter til et nært og gripende drama, et stykke bevegende litteratur, rett og slett.
— Finn Stenstad, Tønsbergs Blad (terningkast 5)
Men selv i de mest håpløse situasjoner kan drømmene ta drømmeren til lyse og vakre steder. Hvor det kan oppstå en blanding av gode minner og ekstatisk fantasi. Det er et kunststykke å få dette til i en roman med et minimum av klisjeer. Dette kunststykket har Gaute Heivoll klart, og de beste beskrivelsene av indre drømmetilstander er prosalyriske.
— Ole-Asbjørn Friesl, Telemarksavisa (terningkast 5)
Det er et enormt drama i stoffet Heivoll skriver om, og noe av grunnen til at han lykkes, er at han ikke blir sentimental. Tvert imot skriver han konkret og svært sanselig om de fysiske forholdene.
— Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad (terningkast 5)
Det er bekmørkt, men så fascinerende at man er fristet til å gjøre reisen en gang til. Altså, lese boken en gang til.
— Gunn Kristin Aa, Leikvoll, Varden (terningkast 5)
Eit nytt prov på Heivolls sikre forteljarstemme.
— Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land
Kongens hjerte kan minne om Cormac McCarthys seinaste roman, den dystopiske allegorien The Road frå 2006.
— Atle Kittang, Klassekampen
En god roman er for undertegnede en fortelling som både skaper spennende bilder og utfordrende tolkningsmuligheter hos meg som leser. Disse kriteriene oppfyller Gaute Heivoll til fulle i sin nye roman Kongens hjerte. Romanen tar tak i meg fra først til sist.
— Audun Mosevoll, Dagen
Solid om livet, døden, havet og kjærligheten.
— Petra J. Helgsen, Bergens Tidende
Formfullendt reise.
— Mie Hidle, Stavanger Aftenblad
Gaute Heivoll fornyar seg sjølv og held fram med å overtyde.
— Ingvild Bræin, Dag og Tid
En sjelden gang leser jeg bøker som får meg til å tenke at ingen forfatter behøver å skrive noe som helst igjen. Slik tenkte jeg i starten av Gaute Heivolls siste roman, Kongens hjerte. I begynnelsen var det ikke handlingen som fanget meg, for handlingen er svært langsom. Det var språket som fikk meg til å resignere på alle skrivende menneskers vegne. Jeg var nærmest i sjokk over det knappe, vakre språket, som ikke sier et ord for mye, eller for lite.
— Ida-Sofie Solberg Stryken, Gudbrandsdølen Dagningen