Eim

Eim

0.00

Margrethe Aas

ISBN: 9788210055751
279,-
94 sider
Utgitt 2017

Eim utforskar møtet mellom menneska og det materielle, gjennom eit vi som arbeider seg inn i eit gamalt hus for å bygge seg ein heim. Dikta spring ut frå ei tilnærming til snikring som handverk, huset med sine historier og naturen som ein grunnleggjande premiss. Eim er ei bok om å skape gjennom å foredle. Og om trongen til å streve for å finne meining.

Add To Cart
Fine dikt i luftige svev mellom materie og evighet. ... På det konkrete plan handler «Eim» om å restaurere et gammelt hus. Men så handler det om mye mer, også.
— Fartein Horgar, Adresseavisen
Det iaugefallande ved dikta i Eim er at dei nøye følgjer istandsetjinga av eit gamalt hus. ... Dikta eig eit skarpt auge for handverket, for korleis materiala, gjenstandane og dei nesten umerkelege bygningsdelane er laga, men også for korleis dei vert slitne ned, øydelagde og attskapte. Slik vert dikta til ei øving i å sanse det opplagde.
— Sindre Ekrheim, Dag og Tid
Denne boka er skriven av ein poet med flott diksjon, slik er det bare. Vidare er undersøkingar av place and space i litteraturen – dei kallar det visst nok så i vår del av verda òg – noko som verkeleg ligg i tida nå. Og lesen med dette som utgangspunkt, kan ein meina at boka på ein stilferdig måte kommuniserer at dei som arbeider med oppussinga opplever ei form for samtidigheit med dei som har budd der før, slik at fleire tidsnivå – alle plassens tidsnivå – faldar seg ut samtidig. På den måten blir husets merke etter menneske til punkt som opnar opp for forståinga av den gamle buplassens særmerke: Opphevinga av den lineære tida, i eit punkt der ulike tider går opp i kvarandre, blir uttrykk for kva det vil seia at eit hus har historie, som det jo òg kan heita, i tillegg til dette med poesien i gamle hus.
— Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen Bokmagasinet
Det er rett og slett en fryd å lese en så konkret og samtidig rik samling med dikt, i et så lekkert og gjennomarbeidet språk. Eim er en diktsamling som både er umiddelbart givende og som også belønner tålmodig gjenlesning. Jeg har ingen substansielle innvendinger eller svakheter å påpeke i denne boka, som rett og slett må kalles et helstøpt dikterisk verk, avsluttet og hvilende i seg selv på en måte et gammelt trehus ikke er det.
— Ola Jostein Jørgensen, Littkritikk.no