Alle barn er laget av ild

Alle barn er laget av ild

0.00

Nicolai Houm

ISBN: 9788210050619
Pris: kr 329,–
168 sider
Utgitt: 2009

Fellesnevneren for historiene i Nicolai Houms første novellesamling er nok "empati". Det handler om menneskers problemer med å sette seg inn i andres situasjon. Og om oppdagelsen av sine egne begrensninger.

Novellene er inspirert av de siste årenes utvikling innen amerikansk novelleskriving. De viktigste tendensene her er å bryte med de strenge rammene og heller bruke flere virkemidler, som perspektiv, ironi og fortellerstemme. Det er ikke lenger de samme begrensningene innen tid, rom og karakterer.

I Alle barn er laget av ild treffer vi blant annet en tysk sportsfisker, to astronauter, en barnløs kvinne og en bankansatt på vei ut av skapet. Samt en ubehagelig aktuell novelle om finanskrise og verdens undergang.

Quantity:
Add To Cart
Nicolai Houm (f. 1974) har skrive si andre bok. Det er ei novellesamling som avslører eit talent utanom det vanlege, både når det gjeld språkleg medvit, originalitet og litterært blikk. Han debuterte med ein roman i 2004, også det eit solid stykke litteratur, men no tek han steget inn blant dei yngre de er verde å følgje med i åra som kjem. (...) Nicolai Houm altså, fødd i Bærum, busett i Lier. Vi møter han med applaus.
— Oddmund Hagen, Dag og Tid
Et glitrende knippe noveller av en sjelden kvalitet, med unorsk åpenhet. (...) Det er veldig sjelden jeg blir så entusiastisk overfor en norsk skjønnlitterær utgivelse, som jeg ble av denne boka. Det er en sånn bok som gjør en til tulling når en sitter på kafé, fordi en stadig bryter ut i latter eller er nødt til å skrible noe i blokka si. En sånn bok en vil gå ut i verden med og dytte på diverser intelligente mennesker en kjenner.
— Silje Bekeng, Klassekampen
Smarte noveller. Urtodoks novellesamling med kraft til å bryte ut av novellens nisjetilværelse i norsk offentlighet. (...) Det er i hvert fall en bok som bryter med den sobre og underspilte stilen i moderne norske noveller. Den er viltvoksende, driftig og ubeskjeden. Houm evner å sette et skikkelig støkk i leseren, samtidig som han leker med rollen som forteller.
— Ingunn Økland, Aftenposten
...det utgis virkelig mange gode novellesamlinger her til lands, tenker jeg etter at jeg har lest ferdig Nicolai Houms Alle barn er laget av ild. (...) Boka er i seg sjøl ikke så enormt omfangsrik, men jeg sitter igjen med en følelse av å ha hatt en rik leseropplevelse etter at jeg er ferdig med den. (...) I tillegg til at Nicolai Houm har et rikt og presist språk er det også mye fin, underliggende og boblende humor i “Alle barn er laget av ild”.
— Elin Lindberg, Nationen
Det er bra på en måte hvor du leser og tenker at det er fint. Så legger du fra deg boka, og så tenker du at egentlig var det knallfint. Så går det en dag, og så skjønner du at det kanskje var noe av det fineste du har lest på ei stund. Houm har et spenn i fortellingene som er få novellesamlinger forunt. (...) Likevel, dette er en virkelig god bok, som vokser for hver time etter at man er ferdig med den. Ta deg tid til å lese ei novellesamling, og la det gjerne være denne.
— Nora Hjelmbrekke, Studvest
Latter i skeivt alvor. Det er ikkje veldig ofte god litteratur greier å lure latteren fram. Kjell Askildsens noveller greier det. Og nå også novelledebutanten Nicolai Houm, som tidlegare har gitt ut romanen «Knekk nakken, min venn» (2004). «Alle barn er laget av ild» er ein vakker tittel med respekt for det som skjuler seg i den. (...) Kanskje er det noko med vendinga i novellene eg likar. Perspektivet flyttar, og lesaren må følgje med. På finurleg vis oppnår Houm å dreie eller bevege «jorda» som både dei fiktive personane og lesaren står på. Novellesjangeren får også sitt, alle klisjeane, som bokmeldaren så gjerne oppskriftsmessig tyr til, blir knust i «En novelle».
— Gro Byrkjeland, Bergens Tidende
Tunglett novellesamling som setter dype spor. (...) Men Houm er overraskende og original. Han har en dempet tørrvittig ironi og en absurd sans for komikken og det tragiske ved menneskelivet. Og et selsomt blikk for alminnelige ualminnelige menneskeskjebner.
— Cathrine Krøger, Dagbladet
Novellist som motsetter seg å bli satt i en fasttømret sjangerbås. (...) Best liker jeg de novellene der vi kommer inn under huden på en markant hovedperson, enten det dreier seg om en døende, tysk sportsfisker, en kriserammet biolog på oppdrag for romfartsindustrien, en barnløs kvinne som blir vikar på et barnehjem, eller en gift, homofil tobarnsfar på ville, snødekte veier.
— Steinar Siversten, Stavanger Aftenblad