Før jeg brenner ned

Før jeg brenner ned

0.00

Gaute Heivoll
ISBN: 9788210056499
Pris: kr 179,–
304 sider
Utgitt: 2010

Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få.

Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle.

Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer Før jeg brenner ned det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av Norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham?

Gjennom å legge fortellingen om pyromanen ved siden av sin egen, åpner Gaute Heivoll på mesterlig vis for galskapen i et hvert menneskes liv. For hvor mye skal egentlig til før man går til grunne? Før man selv står i fare for å ødelegge alt?

Før jeg brenner ned er en usedvanlig historie, og sjeldent rystende roman, om flammene i ens eget liv.

Gaute Heivoll ble tildelt Brageprisen 2010 for Før jeg brenner ned.

Add To Cart
Isnende godt om pyroman
— Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 6)
(...) en fortelling om kunstens vesen, og en intelligent, reflektert og vakker kommentar til forholdet mellom fiksjon og virkelighet (...) en nervepirrende formfullendt roman. Om barndomslandskap. Om tunge skjebner. Om sambygdingen som hundre år tidligere ble sprengt i lufta av dynamitt, og moren som samler restene av sin sønn (...) Bedre kan det ikke gjøres.
— Cathrine Krøger, Dagbladet
En av de beste bøkene jeg noen gang har lest (...) Han klarer så fint å formidle kicket det gir å tenne på et hus. Vi forstår hans fascinasjon for brannen og heten og alt det som skjer i en brann. Det syntes jeg var veldig godt gjort. En pyroman sett fra innsiden, og den er veldig velskrevet
— Karin Fossum
Det er bare august, og likevel tør jeg påstå at Gaute Heivoll har skrevet en av høstens beste romaner (...) Sammenflettingen av de ulike fortellingene og tidslagene er suverent gjort (...) Romanen utvider perspektiver på begreper som hukommelse og erindring, den viser hvordan vår nære historie fortsatt lever og kan holdes levende. Dessuten blir et lite lokalmiljø i indre Agder, både folk og land, tegnet med kjennskap og kjærlighet. Det er imponerende godt og vakkert gjort
— Anne Cathrine Straume, NRK
(...) en nærmest besettende fortelling. Den har skildringer til å gispe av, og partier av stor skjønnhet, den har skildringer til å bli uvel av, og et spenningsnivå som holder leseren fanget helt til slutt. Gaute Heivoll har levert et storverk.
— Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen (Terningkast seks)
Nådeløst spennende og nær sagt fullkomment fortalt om flammer, foreldre og den tynne grensen mellom sykt og friskt (...) Slutten er overraskende, og gir oss ytterligere et argument for hvorfor akkurat denne historien fortelles. Av akkurat denne forfatteren. Som om vi skulle trenge det.
— Annette Orre, Dagsavisen
I al­l­e hans rom­aner har Heivol­l­s skrift sø­kt m­ot dette u­hø­rte, og gitt stem­m­e til­ det u­synl­ige. Czesław Miłosz skriver i et dikt at han ser på seg sel­v som­ en «sekretær for det u­synl­ige». Det sam­m­e ku­nne m­an si om­ Heivol­l­, som­ m­ed Før­ jeg br­enner­ ned har skrevet en av årets beste norske rom­aner.
— Gabriel M. V. Moro, Morgenbladet
Før jeg brenner ned er eit sviande stykke litteratur (...) Heivoll ser seg sjølv i lys av pyromanens flammar. For pyromanen enda det i galskap. Kunne det same ha skjedd med han sjølv? Parallellen kunne fort ha tippa over i ei historie om genialitet og galskap. Heivoll blir ikkje gal, han blir ein genial forfattar (...) Med Før jeg brenner ned plasserer Gaute Heivoll seg som eit markant namn i den norske samtidslitteraturen.
— Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land