“Janne-Camilla Lysters poesi setter alltid noe i bevegelse.”

“I stedet for mekaniske, konkrete sceneanvisninger, jobber hun med et poetisk språk som lar det være opp til utøverne å tolke og omsette språket til bevegelser. Poenget er å komme på innsiden av rollefigurene og oversette denne til et ytre uttrykk. [...] Som en modernistisk diktsamling, med sine sparsomme, korthugde setninger, hvor mange av sidene er et stort hvitt rom rundt et par linjer [...]”